Renessansen kan man si var fra 1400 - 1600 tallet. I renessansen økte de bruken av ters, dette er et klassisk trekk på musikken i renessansen. Terser hadde nemlig tidligere vært regnet som dissonans. I renessansen var det skrevet mye messer og motetter, men også mer hverdagslige sanger som madrigaler. Ordet renessanse betyr gjenfødelse.Musikken i renessansen prøvde ofte å gjenspeile slik tankene og holdningene var i denne tidsepoken. Menneske ble i sentrum, i forhold til tidligere da Gud og religion var i sentrum. Musikken som ble skrevet hadde en melismatisk stil, altså at det var mange toner på en stavelse. Man sang gjerne kun et ord på mange forskjellige toner, og i tillegg ble musikken skrevet med forksjell på sterke og svake toner. I renessansen ble det vanlig å skrive melodier i dur og moll. Nå kom også polyfonien, altså at flere melodier vekslet og at stemmene vokalt var selvstendige. Imitasjon ble også vanlig på denne tiden, der en melodi ble gjentatt i forskjellige stemmer, noe som minner litt om kanon. Musikken i middelalderen var ganske mørk og dyster, og dette ville de forandre på i renessansen. Dette betydde at musikken ble lystigere og gladere. Det var nå i renessansen at madrigalene dukket opp. Madrigaler var sanger som ofte handlet om kjærlighet, sorg, ulykke eller død. Madrigalen oppstod i Italia. Ofte var det brukt mye humor i madrigalene. Som regel var madrigalene fire- og femstemte, og gjerne sunget à capella, der det var en sanger på hver stemme. Man hadde to former for madrigaler; ekte og uekte. De uekte madrigalene kom litt senere i renessansen og man kunne høre forskjellen ved at de uekte hadde et refreng i form av "la-la", "da-da", "dum-dum" osv. Palestrina var en kjent komponist fra renessansen. Han var fra Roma i Italia. Han begynte som korgutt og lærte da mye om musikk i kirken. Han var både sanger, organist og kapellmester, og det var Palestrina som innførte madrigalene til kirken. Musikken han skrev var rolig og behagelig, og akkurat slik jeg tidligere i teksten forklarte at madrigalene skulle være. Polyfone og at stemmene var likeverdige. Så godt som alle stykkene han har skrevet er à capella, og dette var fordi han mente at stemmene i seg selv holdt, og trengte ikke instrumenter å støtte seg til. Han skrev omkring 100 messer og 300 motetter. Noen eksempler på Palestrinas komposisjoner er: Messen: Missa Brevis - Agnus DeiOgMotetten: Sicut Cervus Dette er begge a capella sanger. Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Pierluigi_da_Palestrina http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen http://www1.cpdl.org/wiki/index.php/Sicut_cervus_(Giovanni_Pierluigi_da_Palestrina)
www.youtube.com
Renessansen
Renessansen kan man si var fra 1400 - 1600 tallet. I renessansen økte de bruken av ters, dette er et klassisk trekk på musikken i renessansen. Terser hadde nemlig tidligere vært regnet som dissonans. I renessansen var det skrevet mye messer og motetter, men også mer hverdagslige sanger som madrigaler. Ordet renessanse betyr gjenfødelse.Musikken i renessansen prøvde ofte å gjenspeile slik tankene og holdningene var i denne tidsepoken. Menneske ble i sentrum, i forhold til tidligere da Gud og religion var i sentrum. Musikken som ble skrevet hadde en melismatisk stil, altså at det var mange toner på en stavelse. Man sang gjerne kun et ord på mange forskjellige toner, og i tillegg ble musikken skrevet med forksjell på sterke og svake toner. I renessansen ble det vanlig å skrive melodier i dur og moll. Nå kom også polyfonien, altså at flere melodier vekslet og at stemmene vokalt var selvstendige. Imitasjon ble også vanlig på denne tiden, der en melodi ble gjentatt i forskjellige stemmer, noe som minner litt om kanon. Musikken i middelalderen var ganske mørk og dyster, og dette ville de forandre på i renessansen. Dette betydde at musikken ble lystigere og gladere. Det var nå i renessansen at madrigalene dukket opp. Madrigaler var sanger som ofte handlet om kjærlighet, sorg, ulykke eller død. Madrigalen oppstod i Italia. Ofte var det brukt mye humor i madrigalene. Som regel var madrigalene fire- og femstemte, og gjerne sunget à capella, der det var en sanger på hver stemme. Man hadde to former for madrigaler; ekte og uekte. De uekte madrigalene kom litt senere i renessansen og man kunne høre forskjellen ved at de uekte hadde et refreng i form av "la-la", "da-da", "dum-dum" osv. Palestrina var en kjent komponist fra renessansen. Han var fra Roma i Italia. Han begynte som korgutt og lærte da mye om musikk i kirken. Han var både sanger, organist og kapellmester, og det var Palestrina som innførte madrigalene til kirken. Musikken han skrev var rolig og behagelig, og akkurat slik jeg tidligere i teksten forklarte at madrigalene skulle være. Polyfone og at stemmene var likeverdige. Så godt som alle stykkene han har skrevet er à capella, og dette var fordi han mente at stemmene i seg selv holdt, og trengte ikke instrumenter å støtte seg til. Han skrev omkring 100 messer og 300 motetter.
Noen eksempler på Palestrinas komposisjoner er:
Messen: Missa Brevis - Agnus DeiOgMotetten: Sicut Cervus
Dette er begge a capella sanger.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Pierluigi_da_Palestrina
http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen
http://www1.cpdl.org/wiki/index.php/Sicut_cervus_(Giovanni_Pierluigi_da_Palestrina)
www.youtube.com